Paradise Island - vår måte :)

Det er 7 år siden forrige besøk på Ios og fantastiske Kolitsani View. 

Og vi lurer på hvorfor i all verden vi noen gang fant ut at vi ikke skulle hit hvert år! Dette stedet er et lite paradis på jord, og med en gang vi møter smilende Mikahlis på kaien kjenner vi at vi er kommet "hjem". Klem og hjertelig velkomst gjør oss mo i knærne og varme i hjertet. Om han husker oss eller ikke spiller ingen rolle. Like hyggelig er det å bli møtt av Elisabeth i resepsjonen, samt finne ut at gamle mor og gamle far lever fremdeles. Og at det venter en bok som min venninne Birgitte har latt ligge igjen da hun reiste sist søndag. 

Lekselesning og avslapning på Kolitsani View

Ungene er helt i himmelen - her er verdens deiligste basseng og "hvilepavilliong". Stadig spør de hvorfor det er så stille her, og vi voksne sukker bare henført mens vi nyter verdens deiligste utsikt. Spesielt stas er det også at minstejenta tok sine første "ordentlige" svømmetak bare minutter etter ankomst. Kolitsani vil for alltid ha en plass i våre hjerter etter det :). 

At vi bare skal være her 2 netter er ikke noe vi kan tenke for mye på. Da er det bedre å planlegge neste besøk :). For det blir det - fra nå av skal Hellas inn som fast del av ferieprogrammet i familien Støle/Sørvig, det har mor bestemt! 

Ios er jo kjent for å være en partyøy for ungdommer fra hele verden. Men nå tidlig på sesongen er det en behagelig atmosfære her på øya. Det fine er at det er masse forskjellige typer reisefølger her (til motsetning av charterturer hvor "alle" er par eller 2 voksne + 2,5 barn i følge). Her møter du backpackere, ungdomsgjenger, folk som reiser alene, godt voksne par og sånne som oss: to venninner på tur med to unger. 

Kolitsani ligger ca. 7 minutters gange fra sentrum, like over fjelltoppen. Nok til at vi ikke hører noe av musikk og moro fra byen, men nærme nok til at vi raskt kan ta en tur i byen for å spise. Mange hyggelige spiseplasser, men ganske annerledes enn på Paros. Her ligger byen oppe i fjellsiden, som en beskyttelse for sjørøvere og andre ulumskheter som hersket i gamle dager. 

I går spiste vi på Lord Byron, et hyggelig og uformelt spisested med god mat som vi har gode minner fra tidligere. Hyggelig å se at det fremdeles finnes, og maten var også upåklagelig. 

7-8 år går fort og mye har skjedd siden vi først var på partytur og deretter spedbarnstur med 3-måneders sneip i bæresele på magen, men her nede er det nesten som tiden har stått stille. 

Stor var lykken da Tone fant igjen bassenglektyren i "biblioteket" på Kolitsani: den legandariske klassikeren "Krig og Begjær" i Superstjerneserien! Vi må begge to lese den bare for "old times sake":). Her er det full action etter side 5. Ikke noe snikk-snakk :). 

Nå koser vi oss på balkongen med hver vår Mythos mens vi skuer utover havet. Og vi tenker at vi er ganske heldige som igjen har fått lov til å komme tilbake til Kolitsani.