Takk for oss, Railay

I morgen tidlig reiser vi videre til Kamala Beach (Phuket) etter 3 netter på Railay.

3 netter her var mer enn nok for oss. Selv om hotellet er fint, stranda er bra og stremningen er - vel hyggelig og sånn. Men det ble litt for "trangt og crowded" for oss. Og når eldstemann i tillegg klarte å  bli matforgiftet i går, ja da var Railay lost for oss. Ei natt med åpne kanaler begge veier - det er ikke noe stas. Merkelige greier, for vi har alle sammen spist mer eller mindre det samme. Så egentlig har vi vel bare ventet på hvem som blir neste mann ut, men heldigvis og kryss i taket så ser det ut som det kun var Even som ble rammet denne gangen.

Så dagen i dag har vært rimelig slapp - og litt småhissig. Stakkars Even har bare ligget rett ut som et slakt, og vi voksne har byttet på å være ute å lufte oss. Dermed ble det ingen stor gjentakelse av gårsdagens strandtur eller noe som helst. Mest av alt frister det med en pose salte chips til kvelds, og så gjøre seg klar for avreise kl. 0900 i morgen tidlig.

Da skal vi til et sted som heter Kamala Beach Estate. Villaer/leiligheter eller hva det nå enn er som har fått ganske gode reviews på TripAdvisor. Blir spennende å se hvordan det er der, vi har likegodt booket oss inn siste uken der. Så ut som fint basseng, god utsikt og stille og fredelig. Og med Kamala og hei hvor det går en liten TukTuk tur unna om vi får lyst til det. Prisen var ikke så gal, men selvagt oppdaget Sørvig ETTER å ha booket via Booking.com at det var 25 % rabatt annonsert på TripAdvisor akkurat for den perioden vi skal der. Altså: lønner seg å sjekke litt på TripAdvisor om overnattingsstedene selv har lagt ut noen kampanjer. Lesson learned!

Reisetips Railay Beach

BO
Dersom noen lurer på hvor vi bor her på Railay, så bor vi altså på Sand Sea Resort på Railay West. Ok plass, tar ikke helt av i forhold til prisen, men kan ikke klage. Rommet er ikke veldig stort, så vi kunne ikke bodd her for en lengre periode. Fint bad, litt sånn "spa-aktig". Bassenget ligger like ved stranden og er helt ok. Vær obs på at det er ganske mye klor i vannet.
Restauranten er det bare å hoppe over - supertreig service, dyr og passelig dårlig mat. Det går også igjen på reviews på TripAdvisor, så det var vi forberedt på.

Beste ting: bra med WiFi på rommet, inkludert i prisen. Lykke for hele familien, og plutselig ble bloggen oppdatert stadig vekk, mailer besvart og i det hele tatt :).

Dersom vi skal til Railay igjen (noe vi neppe skal) og hadde vært litt mer kaksete enn det vi er - så hadde vi spandert på oss å bo på Rayavadee Resort. Ser absolutt helt fantastisk bra ut, med et kjempestort "infinity" basseng like ved stranden. Men, altså. Koster flesk.

Reise hit
Vi har kostet på oss å ordne transport til/fra Railay gjennom hotellet. Det kostet 700 bath en vei. Det er rimeligere å ta en av de ordinære longtail båtene ut her, da koster det 100 bath pr. person en vei. Men ulempe er at man da må vente til full båt (minst 8 personer), og det er ikke noe pick up service i havna. Nå er det altså ingen avstander her ute på Railay, men det var himla behagelig å ha en kar til å bære koffertene våre og bli hentet av først en traktorhenger ute ved longtailbåten, og så kjøre golfbil til døra. Spesielt når vi så de andre som måtte regelrett vasse gjennom gjørmevann på Railay East ved lavvann, og alle andre som har drasset kofferter gjennom sanda på Railay West. Så akkurat den luksusen spanderte vi på oss :).

Ut å spise
Unngå restaurantene på resortene på Railay West. Elendig service og høye priser. Greit nok for å ta en drink eller noe mens du ser på solnedgangen, men i følge folk flest så er maten bedre på spisestedene midt mellom East og West og borte på East. Sjøl om vi nå var uheldige med å få en matforgiftning i "gjengen", så kunne det vært hva som helst som slo ut.

Tanga, skrukketroll, a lot of løøøøøv. Og oss.

I dag har vi vært på Prah Nang Beach, en deilig strand ca. 10 min spasertur fra Railay West hvor vi bor. Hyggelig tur, med dryppsteinsgrotter og apekatter på veien. Prah Nang Beach er et populært utfluktsmål for dagsturer fra Ao Nang og Krabi, noe som var svært tydelig da vi ankom i ti-tiden.
Rausa på med longtail båter fulle av kinesere og andre glade turister.

Heldigvis er stranden lang, så vi søkte tilflukt helt øverst rundt svingen. Ikke så mange som gadd å gå så langt (selv om det absolutt ikke er langt), så da fikk vi en ganske "rolig" dag. Vi er nok enda litt i sjokk over at det er så mye mer folk og trafikk her enn det vi har hatt de siste 12 dagene, men dette er nok mer det "real tourist life in Thailand" enn det vi har holdt på med så langt :).

Mye rart å se på stranda. Spesielt undrer vi oss over at voksne mannfolk på død og liv skal sprade rundt i tanga? Ikke spiller de på det andre laget, og ikke har de noe særlig å vise frem. Usj. Men det fine er at det er litt av hvert på stranden. Alt fra veltrente kropper, skrukketroll og småbarnsforeldre som oss - som nok har svikta litt på trening og kropp så lenge at vi ikke legger merke til det mer.

Mye løøøve er det også: mange par som smutcher og lager hjerter i sanden og sånt. Vel, vi hadde sikkert gjort det vi også om vi var 20 år og på kjærestetur. Eller kanskje ikke?

Høydepunkt i dag:

• lunsj som vi kjøpte av de "flytende gatekjøkkene" - dvs. longtailbåter som ankret opp på stranda. Utrolig hva de klarte å servere, og at de hadde ordenlig grill ombord og iskald drikke, minst 20 retter på menyen: ikke annet enn imponerende. Skikkelig god mat også! 
• bading og fin strand
• kajakktur på ettermiddagen. Even er skikkelig god til å padle, og ønsker seg nå en egen kajakk til å ha i sjøbua til sommeren. Kostet 300 bath for 2 timer, det holdt i massevis. Vi kommer til å være støle i armene i morgen. 

I kveld tar vi peiling på en indisk restaurant som er blitt anbefalt på Trip Advisor. Ikke noe fancy-pancy plass, ligger midt mellom East og West, plaststoler og "harry-faktor" så det holder. Men skal etter ryktene servere beste indiske på denne sida av dammen :)

Bare måtte! Denne deilige karen var på stranden med konemor og to små. Jeppsi-pepsi!

Sceneskifte - og nesten 20 år siden sist

I dag var vi alle sammen klare for et sceneskifte. Etter 12 dager i stabilt feriemodus var både små og store litt smålei av sol, bad, spising, sol. bading, spising og solnedgang. Ja, utrolig nok. Det går ann å bli lei av de samme rutinene. Siste dagen på Paradise Villa var det så vidt småfolket gadd å bade en gang. Og Støle har nok sett hver en avkrok på Koh Koh Khao der han har rattet rundt på mopeden sin :).

Railay Beach

Derfor var det på høy tid med et sceneskifte. 3 timers biltur gjennom jungel og svingete veier, og en liten tur med longtail båt så var vi på plass på Railay Beach. Denne småhippe strandplassen som kun kan nåes med båt, og som "alle" backpackere de siste 30-40 årene har vært innom en gang eller to. Sørvig var på en dagstur her for rett under 20 år siden. Mye har skjedd siden da (sjøl om Sørvig har verdens største teflon-hukommelse når det gjelder steder hun har besøkt), men kloke sjeler hevder at Railay har behold sin sjel og sjarme. Vel, vel, vel... veeeeeel..... Tenker vi etter knapt et halvt døgn her. Ok, så hadde vi kanskje ikke sørget for at blodsukkernivået vårt var helt på topp. Men det er jæv... irriterende å vente i nesten en time på maten. Og når den først kommer, så kommer den i tre (3!!) puljer: først kom Sørvigs mat. Så 20 min etter kom Støle sin mat. Så etter ca. 10 min kom kokka som skulle steike pannekaker til småfolket loffende. Kort oppsummert: vi reiste oss i forbannelse og gikk.

Etter det tok vi "a walk on the wild side".

dvs. Railay East. Skikkelig muggen plass synes Sørvig. Men Støle kjente at undomstiden røkka, og likte tydeligvis godt at det lukta blanding av søppel, mat og fulle ungdommer. Så vi tok likegodt ei øl (småfolket hver sin strawberry et eller annet) på en av de mer forsoffne barene langs promenaden (hvis man kan kalle det det). Drikken ble inntatt liggende på typiske "thai-puter". Dere som har vært i Thailand vet hva jeg prater om. Vi var ikke de første som har ligget der, for å si det sånn. Alt annen enn nydelig utsikt. Men trolig kommer vi nok til å spise på den kanten mer enn en gang i løpet av oppholdet vårt. Prisene var absolutt mer hyggelig enn på Railay West, og trolig skal det ikke mye til for å slå servicen heller :). Foressten så vi også en bar hvor de hadde thai-boksering. Og vi dit? Ja, du skal ikke se bort fra det, nei :).

Ny dag venter - og Jo Nesbø is in da´ house!!

Men i morgen er ny dag, og da satser vi på at vi skal få nok av sjarme her på Railay. Solnedgangen var fin den, og hotellet er maaaaange stjerner opp i forhold til Paradise Resort (og prisen også, bare så det er sagt). Og høydaren for Sørvig var da selveste JO NESBØ svingte ut av hotellet vårt her på eftan. Rett før Sørvig satte stalker los på ham med mann og unger på snei. Men jeg besinnet meg. I følge ditt og datt så er godeste Jo her stadig vekk for å klatre og sånn. Og vi trenger jo ikke å ødelegge inspirasjonen han trenger for å føde ei ny Harry Hole bok. Gud forby! Så jeg ligger lavt :).

Krabbejakt på stranda

Krabbejakt på stranda i kveldssola

Ok.
Etter 9 dager er vi kommet i stabilt feriemodus. Da er det ikke så mye nytt og spennende som skjer hver dag, det går på det jevne med sol, bading og strandlek. Kun avbrutt av frokost, lunsj og middag. På samme restaurant. Høres det kjedelig ut? Det er det faktisk ikke :). Det er skikkelig lave skuldre, påfyll og total avslapning.

Hver ettermiddag sitter vi på stranden og ser solen gå ned i havet. Ungenes leker og koser seg, og de siste dagene har det vært ivrig jakt på krabber. Hundrevis av småkrabber løper rundt i sanden på ettermiddagen, og det er stor moro for ungene å fange dem. Spesielt stas er det når de finner en ermittkreps med flotte spisse skjell.

Vi har bestemt oss for å bli her frem til tirsdag. Da reiser vi til Railey Beach (Krabi/Ao Nang) for noen netter.

Kalenderen forteller oss at det er lørdag i dag. Even har kontrollen, og vet at det er godteridag (åssen klarer han det?? for oss andre er det lørdag hver dag her nede). Og i ettermiddag blir det grilling på stranda sammen med noen av de andre "faste" gjestene her.

God helg!

En uke!

Det tar en uke å komme i skikkelig feriemodus. Vitenskapelig bevist. Og det hjelper også med litt Chang :).

Det er faktisk litt vanskelig å komme i feriemodus for Sørvig når man stort sett jobber (mentalt) hele tiden. Men etter en uke her på Paradise Village er feriemodus på plass. Litt mindre gira på å sjekke mail, lar ting skure litt mer enn normalt. Og er litt mindre gira på å reise sørover til Krabi og Railey Beach og Phi Phi. I kveld ble det lissom litt mindre viktig. Utrolig deilig å sitte i en laid back stol å se sola gå ned i horisonten med en Chang i handa. Mens ungene leker med 4-5 andre unger på stranda. Krabbefangst og "tikken" mens sola brenner ned i havet som bakgrunn. Fantastisk syn.

Så nå sjekker vi hvor mye det koster oss å bli her noen dager lengre enn planlagt. Og justerer "håll-i-gång" planen. Det virker deilig forlokkende å bare gli inn i solnedgangen og slaraffenlivet her på Koh Koh Khao. Hvorfor stresse etter noe vi ikke vet hva er?

Ja, ja... Kan jo hende vi endrer mening etter noen dager til ved bassengkanten. Men akkurat i kveld - akkurat i kveld virker det helt ok å bli her i 3 uker :)

Dagstur til Koh Tachai - sand som melis og mange underlige poseringer

I dag har vi vært på dagstur til Koh Tachai. Dette er en øy som ligger ca. 1 times båttur fra piren på fastlandet. En lang dag, men vel verdt turen. Selv om det var usannsynlig deilig å komme tilbake igjen til Koh Koh Kaho :).

Koh Tachai er på mange måter "lillesøstra" til Similan og Surin. Mange thaier reiser hit, men nå har også vi skandinavere, kineserne og russerne oppdaget at dette er en litt mer behagelig reise enn til hhv. Similan og Surin.

Det første som slår i mot oss når vi ankommer Tachai er det turkisblåe havet. Og deretter at sanden er fin som melis. HELT FANTASTISK!

Vi stoppet først for å snorkle. Heller kaotisk. Alt for mange folk i båten, og litt for mye bølger. Både Even og Mia ble skremt, og ville ikke snorkle. Så da vi kom i land på melis-stranden, så ble vi der. Lek i bølgene og bading hele dagen - midt i blinken for dem. Eneste vi angrer litt på er at vi ikke ble med på snorkleturen på ettermiddagen, da var det i følge noen nordmenn som reiste sammen med oss ikke så mange folk med i båten og mye mindre bølger enn på formiddagen. Men men....

POSERING - og posering

Ok, vi pleier også å ta bilder av hverandre når vi er på fine steder. Men makan til posering som ble gjort på denne stranda har vi aldri vært med på før! Det var til å flire seg i hjel av! Masse russerdamer i 20-årene som dolla og fjonga seg i allverdens sexy poseringer mens en svett kjæreste knipsa i vilden sky. De som ikke hadde kjæreste brukte foreldre eller venninner.

O.M.G.

Tenker på hvordan vi tok bilder av hverandre da vi var på backpacking på 90-tallet. I batikkskjørt, store t-shirts og skikkelig lite fokus på å være fine.

Her er det smutchie smutchie for alle penga, og bildene gjør seg sikkert ypperlig på bloggen som de alle sammen har :).

Svømmetrening

Utsikt fra solsenga ved bassengkanten. Ikke så verst :)

I dag har det stort sett gått i svømmetrening for Mia. Nå har hun skikkelig knekt koden, og det svømmes for harde livet. Litt overbevisning må til for å tørre å svømme på dypet, men når det er først er gjort en gang - ja da er det gjort :).

Even har fått en kompis fra Trøndelag, og sammen bader og leker de. Lykken er stor når de kan spille Mindcraft i "solpausen!". Mulig vi er litt kyllinger, men vi har lite lyst til å ha solbrente barn. Derfor har vi som regel solpause fra i halv ett tida frem til i tretida. Alle som har vært skikkelig solbrente vet hva jeg snakker om :). Ikke noe er så vondt (eller kjedelig) som å være solbrent. Og ungene er jo her for å bade og leke, ikke for å få fin brunfarge. Så da kjører vi heller på med solpauser og t-shirts når sola steiker som verst. Bading i bassenget er verste sort, ikke lett å merke at sola tar. Hjelper lite med høy faktor heller.

Massasje - timevis for småpenger 

Aldri en Thailandstur uten massasje! Sørvig hater det, mens Støle eeeeelsker det! Her nede får Støle ta all massasjen han kan, det koster 245 bath for en time - keep it on! Det blir ikke noe av det når du kommer hjem :). Mia har også fått seg en halvtimes oljemassasje, så tydeligvis har far og datter samme interesse akkurat her. Sørvig får fnatt bare av tanken på å ligge en time med gnikking og gnuing. Hver sin lyst! Lesing i timevis på bassengkanten, derimot...

Workation

Litt jobbings i solpausen for Sørvig går unna i en fei. Ja, selvsagt burde det være helt arbeidsfri. Men litt gradvis nedtrapping fungerer bra, og det er også ok å ha en passe tynn mailboks når man kommer tilbake etter 3 uker.
Eneste ulempe her på Paradise Village er at det kun er internett i fellesområdene, dvs. restauranten og ved bassenget. Men kanskje like greit? Sjøl om det kunne være fint å se en episode på Netflix på kvelden :). Sørvig har nemlig som vanlig blitt bestevenn med de lokale moskitoene, så det frister ikke så veldig å sitte ute til langt på kveld. Spesielt ettersom vi fremdeles ikke har fått tak i den thailandske grønne myggsprayen. Merkelig at den ikke er å finne på øya her?

Paradise Village, Koh Koh Khao

Det ER langt å reise 20 timer. Men når man kommer frem til et lite stykke paradis glemmer man fort en lang reise.

Etter 3 netter på Paradise Village er vi kommet i ordentlig feriemodus. Fort gjort å komme inn i rutiner med sol, bad, smøring og deilige thai-lunsjer, Chang og friskpresset ananas juice servert på bassengkanten.

Mia har lært seg å svømme (det tok ca. 10 min!), så nå både hoppes og rutsjes det i full fart ut i bassenget. Even øver seg på å stupe, og forsøker også å bli kjent med noen av dem mange svenske og norske guttene som også er på "langtidsferie" her samtidig med oss. Det ikke så mange andre feriegjester her, men de som er her er stort sett norske og svenske familier som er litt som oss: har tatt en liten pause fra nordisk vinter. Stedet er herlig fritt for charter, kamp om solsenger og "hei hvor det går".

Ungene har allerede lært seg å si "A2" på engelsk sånn at de kan hente is og drikke i restauranten

Cool scooter girl - 5 1/2 år

selv. Stor stas :).

De første dagene her går med til å "svi opp" litt brunfarge, så er vi klar til å reise på snorkletur :).

Reisen hit

Den gikk overraskende bra! Vi fløy fra Kjevik via Amsterdam og Bangkok til Phuket. På langstrekket var vi heldige med at det var en del ledig i flyet. Dermed fikk vi 2 rekker med 3 seter å breie oss på. Flybyttet i Bangkok var også grei skuring, bortsett fra at vi oppdaget 15 min før flyavgang av vi satt på feil gate! Det var nemlig to avganger kl. 1230 til Phuket! Skal si at pulsen ble høy, og sjelden har vi løpt raskere på en flyplass!!! Lite moro å bli sittende igjen i Bangkok når vi var så nærme :).

Vel fremme i Phuket ble vi plukket opp av en hyggelig sjåfør og kjørt til kaien på landsiden av Koh Koh Khao. Da var det over i longtail båt og etter en kort kryssing var vi på øya "vår".

Paradise Village

Ca. 50 villaer på rekke og rad "langt fra folk og fe" og med milevis med sandstrand så langt øyet kan se. De fleste av villaene er eiet av nordmenn. Vi fant "vår" på Finn.no, men det går også ann å leie direkte. Hver villa har 3 romslige soverom, to bad og romslig felles areal med kjøkkenkrok, tv og sofa. Du kan altså "stelle deg selv" om du vil, men det vil ikke vi :). Når en middag koster under 100 bath (ca. 20 kroner) er det lite som tilsier egenkokkelering i villa :).  Det er mulig å bestille basic brød, pålegg etc. som du kan ha i kjøleskapet, men så langt har vi spist alle måltider i restauranten. Her har vi også leid scooters, og har også planer om å bestille en utflukt (mer om det senere).

Solnedgang på stranden nedenfor villaen vår 

Varme dager i vente

Nå er det like før avreise til Thailand. Gjett om vi gleder oss!

Småfolket har hatt nedtelling de siste ukene, og Even har full kontroll på hvor mange dager det gjenstår. Mia teller antall dager i barnehagen. Vi voksne (spesielt madammen) stresser med tanke på alt som står med deadline på jobb. Men når vi først sitter på flyet - da altså :)

Flyturen går via Amsterdam og Bangkok, før vi lander i Phuket. Totalt 17-18 timer tar turen fra vi reiser hjemmefra, men det går nok fint. Mellomlandingene er kort og effektive, og kan være fine avbrekk underveis med småfolk (og voksne) som trenger litt sceneskifte. Viktigst for flyturen: Ipads med fullt batteri og masse spill/filmer. Da kommer vi langt :).

I Phuket blir vi hentet på flyplassen og kjørt til Koh Koh Khao som er første mål i ferien. Alt er ordnet via utleier på Paradise Villa på Koh Koh Khao. Vi har aldri vært her før, og etter alle skriverier siste tiden om lureri med å leie privat er det selvsagt litt spennende. Men vi har bekjente som har feriert her tidligere og vært veldig fornøyde, så det blir nok bra. Villaen (eller bungalow om du vil) som vi har leid har 3 soverom og ligger i et lite feriekompleks like på stranden. De fleste villaene er eiet av nordmenn. Ikke noe viktig for vår beslutning, vi er mest opptatt av beliggenheten og at det er mer enn ett soverom. I første omgang skal vi være her i 9 dager, så får vi se :).

Gleder oss masse - men før avreise skal koffert pakkes, logistikk rundt huskatten og post på plass - samt en stor bunke jobbeting som må unna.

PS! I år er målet vårt å sette rekord i effektiv koffertpakking. Minst mulig - og aller helst bare en koffert til alle 4 .