I dag var vi alle sammen klare for et sceneskifte. Etter 12 dager i stabilt feriemodus var både små og store litt smålei av sol, bad, spising, sol. bading, spising og solnedgang. Ja, utrolig nok. Det går ann å bli lei av de samme rutinene. Siste dagen på Paradise Villa var det så vidt småfolket gadd å bade en gang. Og Støle har nok sett hver en avkrok på Koh Koh Khao der han har rattet rundt på mopeden sin :).
Railay Beach
Derfor var det på høy tid med et sceneskifte. 3 timers biltur gjennom jungel og svingete veier, og en liten tur med longtail båt så var vi på plass på Railay Beach. Denne småhippe strandplassen som kun kan nåes med båt, og som "alle" backpackere de siste 30-40 årene har vært innom en gang eller to. Sørvig var på en dagstur her for rett under 20 år siden. Mye har skjedd siden da (sjøl om Sørvig har verdens største teflon-hukommelse når det gjelder steder hun har besøkt), men kloke sjeler hevder at Railay har behold sin sjel og sjarme. Vel, vel, vel... veeeeeel..... Tenker vi etter knapt et halvt døgn her. Ok, så hadde vi kanskje ikke sørget for at blodsukkernivået vårt var helt på topp. Men det er jæv... irriterende å vente i nesten en time på maten. Og når den først kommer, så kommer den i tre (3!!) puljer: først kom Sørvigs mat. Så 20 min etter kom Støle sin mat. Så etter ca. 10 min kom kokka som skulle steike pannekaker til småfolket loffende. Kort oppsummert: vi reiste oss i forbannelse og gikk.
Etter det tok vi "a walk on the wild side".
dvs. Railay East. Skikkelig muggen plass synes Sørvig. Men Støle kjente at undomstiden røkka, og likte tydeligvis godt at det lukta blanding av søppel, mat og fulle ungdommer. Så vi tok likegodt ei øl (småfolket hver sin strawberry et eller annet) på en av de mer forsoffne barene langs promenaden (hvis man kan kalle det det). Drikken ble inntatt liggende på typiske "thai-puter". Dere som har vært i Thailand vet hva jeg prater om. Vi var ikke de første som har ligget der, for å si det sånn. Alt annen enn nydelig utsikt. Men trolig kommer vi nok til å spise på den kanten mer enn en gang i løpet av oppholdet vårt. Prisene var absolutt mer hyggelig enn på Railay West, og trolig skal det ikke mye til for å slå servicen heller :). Foressten så vi også en bar hvor de hadde thai-boksering. Og vi dit? Ja, du skal ikke se bort fra det, nei :).
Ny dag venter - og Jo Nesbø is in da´ house!!
Men i morgen er ny dag, og da satser vi på at vi skal få nok av sjarme her på Railay. Solnedgangen var fin den, og hotellet er maaaaange stjerner opp i forhold til Paradise Resort (og prisen også, bare så det er sagt). Og høydaren for Sørvig var da selveste JO NESBØ svingte ut av hotellet vårt her på eftan. Rett før Sørvig satte stalker los på ham med mann og unger på snei. Men jeg besinnet meg. I følge ditt og datt så er godeste Jo her stadig vekk for å klatre og sånn. Og vi trenger jo ikke å ødelegge inspirasjonen han trenger for å føde ei ny Harry Hole bok. Gud forby! Så jeg ligger lavt :).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar